Siden jeg var 5-6 år, har jeg spilt fotball aktivt. Det begynte på Skuisletta på 80-tallet, for Jutul. Hesteskoen, Grendehuset og grønne drakter med en massiv Lego-reklame.
Jeg har fortsatt sporadisk kontakt med et par lagkamerater fra den tiden.
Etterpå har man vært innom Bærum, Lommedalen, Hønefoss, Vollen, Nørresundby (Danmark) og Heggedal. Fra Vollen og Heggedal har jeg flere gode venner, som jeg også gikk på videregående skole med.
*Et par små- og litt større skader*
Men hva nå? Jeg er ved et standstill akkurat nå.29 år, nybakt pappa med fast jobb og ekstrajobb. Jeg klarer ikke finne tid til fotballen, har ikke klart det på flere måneder. Hvilket er veldig synd, fordi det tar ikke lang tid før man begynner å savne fellesskapet, garderobehumoren, og ikke minst det å dra på trening og spille ball.
Det èr for tidlig å legge skoa på hylla, såpass har jeg klart for meg. Når vinteren kommer igjen har jeg passert 30, og er offisielt “gammel” som fotballspiller. Likevel er jeg “ung” som midtstopper, og har med litt hell 4-5-6 år igjen på fotballbanen.
Se på min gamle stopperkollega fra Vollen, Petters (Svein-Erik Pettersen, morsom gammel info fra Vålerenga På Nett fra 90-tallet; http://arkiv.vpn.no/arkivet/9697/96/spillerne/kongen.html), han var vel 41 når han gav seg. Min mentor, kan jeg nesten si!
Alt til sin tid, men èn ting er sikkert; det blir ihvertfall ett comeback til.
Til slutt, en av de morsomste fotballminnene; Hjemmekamp for Heggedal mot Frigg. Vi har corner, og får en kontring i mot. Det returløpet må man jo putte i glass og ramme:
Vi ses på fotballbanen!!
